Den første tonen

Takkekonserten Himmelske toner gir oss et utvalg av de sangene som har lydd til Guds ære gjennom 1000 år, men hvor begynte det, hvor kan vi finne den første tonen?

Det er denne første tonen og dens komme til Norge som er bakgrunnen for kunstneren Vebjørn Sands bidrag til Himmelske toner.

Maleriet er inspirert av historien om St. Sunniva og de hellige på Selja. Det fortelles at Sunniva måtte flykte fra Irland på grunn av et uønsket giftermål med en krigersk hedning. Hun og hennes følge la ut i tre båter og ba Gud lede dem. To av båtene kom til øya Selja sør for Stadt og en til øya Kinn. På Selja levde de fredelig inntil de fastboende en dag kom for å drepe dem. De gjemte seg i en hule på øya, og steiner skal ha rast ned og dekket dem slik at de døde. Det ble i etterkant sett et himmelsk lys over Selja, og St. Sunnivas legeme ble funnet urørt. Derfor sies det at kirken i Norge ble født i hulen på Selja, fordi «martyrenes blod er kirkens sæd».

Vi vet ikke hvor mye av historien om St. Sunniva som er sann, med det er ganske sikkert at noen kom, og at de ble kalt de hellige på Selja. Deres minnedag, 8. juli, er den eldste minnedagen i vår norske kirke, og St. Sunniva ble vår første helgen. Hennes «ansikt» vil derfor alltid representere de hellige som kom. Hvis de var de første kristne, hva var da deres tone, den første himmelske sangen de bragte? Kanskje kan det ha vært den vakre salmen Deg å få skode, en irsk tekst fra 700-tallet. Vi lar den stå som et bilde på vår første himmelske tone og den åndelige arven de hellige førte med seg hit. For kanskje var det nettopp ved denne salmen at mørket ble brutt over vår nasjon slik at: «Ljos over landet strøymde» som vi synger i fedrelandssalmen.