Norges «grunnstein» og bønnen vendt mot øst

Tingsteinen på Moster, som man ser for seg Olav den hellige stod på da han satte kristenretten og ba bønnen «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist …», er signert av både kong Olav V, kong Harald V og dronning Sonja. Vi kan kanskje kalle den for Norges «grunnstein».

Den er et synlig uttrykk for det skiftet som kom på Moster, en minnestein, som står som et tegn for vårt folk på at det er et før og etter det som skjedde her.

Da Israelsfolket krysset Jordan, ba Gud dem ta med seg 12 steiner for å bygge et alter som et tegn. Når deres barn spurte: «Hva betyr disse steinene?» kunne de fortelle historien om hvordan Gud hadde vært med dem (Jos 4,6).

I forkant av jubileet på Moster var vi noen fra teamet til Himmelske toner som reiste på turné rundt i Norge med en kopi av denne steinen. Slik kunne vi omkring i landet fortelle om skiftet som kom på Moster og fra Norges «grunnstein» igjen be bønnen: «Det første i vår lov …». Vi dro fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord, helt opp til Svanvik kirke, kirken som ligger nær grensen mot Russland. Overalt brakte vi tingsteinen fra Moster som et tegn for folket,

fortalte historien og fremførte noen av sangene fra konserten Himmelske toner.

Vår nasjons historie begynte med en bønn på kne på en stein, vendt mot øst. Når våre forfedre vendte seg mot øst, var dette bygd på Jesu ord i Matt 24,27: «For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» Det var også derfor man ble gravlagt vendt mot øst, og altrene i kirkene var østvendte, slik at gudstjenesten ble feiret vendt den veien. Vi er en nasjon som har vært vendt mot øst, mot lysets og Jesu komme til vår nasjon.

Lysets komme til vår nasjon er også en gjennomgangstone i vår nasjonalsalme «Gud signe vårt dyre fedreland», som denne konserten er bygd rundt. Den formidler hvordan vårt folk i vanskelige tider har sukket etter lys, for så å erfare at Gud grep inn.

La oss derfor, som våre forfedre, igjen bøye oss mot øst i bønn, for hva om «Gud signe vårt dyre fedreland» ikke bare handler om vår historie, men også om vår fremtid?!